| Bilbransjeveteraner
besøkte 9.sept. 1998 Borge Garveri A.S i Lonevåg på Osterøy |
|
 Fortid |
|
| Det var Ola Borge's farfar Ole Johannessen den yngre av Borge Søndre
som i 1880-82 startet som bygdegarver. Han bygde første fabrikken i 1889 som Ola Borge's
far førte videre med stø hand til han døde i 1940 og hans kone måtte da ta over
ansvaret. Han var trolig den første i Norge som innførte kromgarving og spesialiserte
seg på dyrere varer for den eksklusive veske- og skoindustrien. Særlig vanskelig var for
driften i slutten av 1920 og i de harde 30 årene etter at fabrikken brente ned til
grunnen i 1926 med maskiner og det hele.
|
|
| Krigen - en herlig tid .... for Ola Borge | |
| De siste 2 årene av 2.dre verdenskrigen gikk Ola Borge på Middelskole på Østlandet og senere 2 år på Bergen Handelsgymnasium. Krigstida på Osterøy var ei herlig tid. Dei sosiale aktivitetane og den sosiale omgangen, slik vi hadde med seglsport, annan idrett, hytteliv, dans på lokala etc., har ein ikkje opplevd makan til verken før eller siden, og ein kjem aldri til å få oppleve det heller, sa Ola Borge i 1994 til en journalist for bladet MAGASIN. Ikke det at eg ønsker å redusera krigens redsler, men vi som ungdommer følte det svært lite. Det var sjølvsagt rasjonering, men det var ingen som leid naud. Tvert imot så var det ein større pengerikdom, større velstand for folk flest den gangen enn det hadde vore før krigen. Osterøy var isolert fra krigshandlingane, det var forbode å ha radio og vi stolte ikke på det som stod i avisene. Det var forbode med sport på det nasjonale plan. Alle nasjonale organisasjoner var antan underlagt NS-styring eller nedlagte, dermed blomstra det lokale organisasjonslive, sa han. | |
 La om produksjonen |
|
| Etter krigen var Ola Borge okkupasjonssoldag i Tysklandsbrigaden. Deretter bar det videre til 2-årig garverskole i England. Han kom som 22 åring med bestått eksamen i 1951 - etter bare ett år. Han fikk omgående overlatt seg et stort ansvar i ung alder. Hans mor var sjef og eneinnehaver av bedriften. Samarbeidet mellom mor og sønn var godt når det gjaldt å legge opp strategiske rettningslinjer, men sønnen argumenterte starkt for omlegging av produksjonen. På huset var ifølge Ola Borge en gammel stab som var godt innarbeidet i rutiner fra forretningsdrift som ikke var tilpasset konkurransesituasjonen. Då eg kom inn, såg eg at vi var nøyde til å spesialisere odd - og på hudtypar som hadde framtid. Derfor gjekk eg bort fra kalv- hestehud og la om til storfeproduksjon. Dessutan såg eg at vi måtte vende blikket mot utlandet. | |
| Det gale må vekk | |
| Det er klart enkelte avgjerder vil verka harde - kanskje brutale. Men ser ein at det er nøydsynt å handla, må ein ikkje nøla med å gjera det. Det mest brutale er at utviklinga går den vegen en fryktar, utan at ein gjer noko. Det er for seint å handla når tilhøva omkring det heile pressar ei løysing ingen vil ha. Det er det mest brutale. På den same måten som ein kirurg; han kan ikkje kvi seg for å skjera vekk noko sjølv om det gjer vondt. Når det er gåle så må det vekk. Her meinar eg at samfunnet Noreg har vore for tregt med å ta nøydsynte omstillingar til fordel for heilskapen, sier han. Borge mener at enkelte avgjørelser kan være vanskelig å fortså for folk som ikke ser sammenhengen i en hel prosess. Men når en selv er overbevist om at det en gjør er det rette og det beste både for samfunnet, bedriften og kapitalen, kan en ikke ta slike omsyn. | |
| Produktorientert | |
| Ola Borge forteller: Det at Borge Garveri har overlevet, skyldes en kombinasjon av mange
forhold. Men det er selve produktet som alltid har stått i sentrum for produksjonen. At
eg er svært produktorientert og trur at grunnlaget for einkvar produksjon er at det blir
laga eit produkt som det er behov for og som ein kan produsera til ein forsvarleg pris. I
motsetning til mange andre, som bygger pengene sine på aksjar, spekulasjonar og
forflytting av pengar, trur eg at produktet må vera sentrum for filosofien ein byggar
rundt. Før 1970 var mykje av drifta til Borge Garveri pensa inn på volumvare produksjon. I dag er bedrifta nøgd med å dekkja eit lite segment av ein luksusmarknad. Filosofien er å vera fleksibel og tilpassa seg dei sjansane nisjemarknaden opnar for. Vår politikk og startegi har sidan byrjinga på 70-tallet vore å prøve å få eit intimt samarbeid med store kundar på luksusmarknaden. Tenk dykk det globale kunde- marknadsnettet. Av tusen superkunder er det hunde ekstrasuper kundar. Vi har god kontakt med 50 av dei. Fem av desse 50 er våre hovedkundar, som igjen utgjer 70% av vår omsetning. Det har heile tida vore eit bevisst, selektivt kundeval, og dette har vist seg å gje avkastning. I motsetning til mange kopistar, prøver vi dessutan å vera orginale i vår produktutvikling - heile tida søke nytt og spanande og dekka udekka behov.Halvparten av skinn-/hudproduksjonen ved Borge Garveri går til portefølgje, andre halvdelen til sko. Ola Borge synest selv at han har hatt suksess innenfor de ambisjoner han la. Der Borge Garveri stiller ut i dag, i Paris i Frankrike, Pirmasens i Tyskland, Bologna i Italia, Hong Kong og i Boston i USA blir bedriften vurdert blant de nyskapende som har egne orginale ideer. - I dag er Borge Garveri mellom dei bedriftene som tel i verdssamanheng, og det er ég svært stolt av. i industrisamanheng er måla Ola Borge har lagt opp svært ambisiøse, og få klarar det. Men dersom ein ikkje legg lista høgt, har ein heller ingen sjansar til å telja på den globale scena, påpeker han. |
|
| Omfattende eksport - Global
innsats
|
|
| Allerede
på 50-talet hadde Borge Garveri omfattande eksport til utlandet, og det var enda større
fart på 60-talet. I 1970 var halvparten av bedriften sin omsetning på eksportsiden. I
dag kommer bare 30 prosent av inntektene fra salg i Scandinaviske land. På 60-talet var
sør- og latin amerikanske land verdens største hudeksportører. Men så ble det innført
forbud mot eksport av råvarer. I staden for å grine reiste Ola Borge da like godt ned og
hjalp garvebedriftene med å lage produkt som var salgbare på det internasjonale
marked - og de tjente penger på det. Han hjalp et garveri i Uruguay på fote, et i
Danmark og han startet selv ett i Sverige og fått det til å gå. Ola Borge har og et trading selskap, AS Fjæra. Selskapet eier 100% av svenske Malungs Garveri, som datteren Hilma driver. Borge Kromlærfabrikk AS eier anlegg, maskiner etc, og har dessuten leiegarving som gir 30-40 millioner kroner i ekstra omsetning i tillegg til egenproduksjonen til Borge Garveri på rundt 140 millioner med 90 årsverk. Mange har lurt på kvifor vi ikkje har tatt all produksjonen her på Osterøy. Svaret på det er at den variable produksjonen ute har gitt oss en stabil produksjon her, sier Ola Borge. Ola Borge har 75 prosent av aksjene i Borge Kromlærfabrikk AS, som igjen eier 100 prosent av Borge Garveri. Ola Borge er øverste administrative i konsernet som er den største virksomheten på Osterøy. |
|
