Dette krever at virksomheten
kan Møte kunder = kunnskap om mennesker, Kjenne seg selv =
kvalitet, vite om behov og ønsker = planlegge fremover og utvikle
evnen til å skape tillit = stemning. Her er fra mitt første
besøk på kafeen, måneden før den kom på salg:
1.1 Elna Mellum fra Åsane besøkte i april 2000
sine barn og barnebarn som leiet plass for campingvognen ved
Trollvatn i Øygarden. Etter opplevelser der ute anbefalte hun Mary
og meg "å ta turen" og samtidig "ta en god
torskemiddag" på den nye kafeen som nå var i drift på Hellesøy.
1.2 Følgende søndag formiddag forhandsbestilte
Mary og jeg sammen med 2 venner bord til 4 personer da vi forstod at
det var stor trafikk på kafeen søndager. Det var kokken selv som
til vår begeistring mottok bestillingen.
1.3 Ved ankomst kafeen var flere kunder ved
disken for å få betjening. Våre venner, major Bendik Alnæs
m/kone vi hadde invitert med var avventende for velkommen til
reservert bord. Jeg forlot plassen i køen disken og fant et
reservert bord uten navn. Jeg oppsøkte kokken som arbeidet på kjøkkenet
og minnet om en hyggelig telefonsamtale da jeg bestilte. Replikken
fra ham var "at det kom noen" for service.
1.4 3 yngre damer var betjening. En av dem,
leverte etter rimelig ventetid, 4 tallerker poteter, torsk, smør og
gullerot. Vannmuggen hentet vi selv ved disken.
1.5 Skilt ved disken viste at kaffen var
inkludert i prisen kr 120.- pr. tallerken. For kakestykker betalte
vi ekstra.
1.6 Litt over kr 500.- for tallerkenmiddag til 4
personer. For dagens i kafeen på Tjeldstø inkl. kaffe fikk vi
senere opplyst ville vært 350,-. Kafeen på Hellesøy var kjent høye
priser - i vårt tilfelle med 40%. (Er det dyrere må hva som er
bedre markedsføres.)
1.7 Vi betalte kontant i kassen ved avreise.
Kokken satt nå inne i kafeen ved "stabsbordet" i sitt
kokkeutstyr med en sigarett (stomp) i munnviken. Jeg benyttet
anledningen å ta kontakt - takket for oppholdet. Siden han var fra
Sandnes nevnte jeg at mitt navn ble skrevet Søiland og ikke som var
riktig Søyland, fordi bestefar endret dette da han reiste fra
Gjesdal til Bruns Skole i Sandnes. Ingen morsom replikk. Kokken satt
hele tiden og hvilte etter en hard dag. Vi hadde besøkt Hellesøy
uten at vi hadde noe spesielt å komme tilbake for.
Før jeg gav bud i mai 2000 oppsøkte jeg Thomas
Ims som hadde leiekontrakt for kafeen og spurte om hvorfor ikke han
ville kjøpe. Dessverre sa han, jeg har ikke midler som skal til og
ønsket meg videre lykke til. Forholdet mellom han og Trygve
Hellesøy var en av årsakene til salg og kommunikasjonen mellom Dem
oppdaget jeg senere store mangler som også ødela økonomi.
Klikk kafeen